Påmelding Åpen Dag

Hva Èn Marshmallow Kan Lære Deg om Markedsføring

Adrian Søbyskogen
30.01.19 16:41

Jeg har aldri vært en ivrig lesehest - faktisk så finner du spor av tårer i mine gamle skolebøker som lærerinna mi for mange, mange år siden ba meg om å lese. Derfor, hvis jeg skal lese noe i dag, så må jeg føle at boka jeg holder i faktisk kan gi meg noe. ”Ikke Spis Marshmallowen. Enda.” er en sånn bok.

Hver eneste natt før jeg legger meg så får YouTube min fulle oppmerksomhet i hvert fall to timer. Jeg liker veldig godt å hente inspirasjon fra dokumentarer om diverse ting, foredrag om psykologi og i en periode var jeg veldig interessert i sosiale eksperimenter. YouTube begynner å forstå ganske greit hva jeg liker å se på og hva jeg ikke gidder å se på - den høyre kolonnen med foreslåtte videoer treffer meg svært godt med jevne mellomrom. Det var der jeg ble introdusert for ”Marshmallow-eksperimentet” som, med litt god-vilje, endret min intuisjon i markedsføringens verden.

Hva er Marshmallow-Eksperimentet?

Hvis jeg husker riktig, så dateres første eksperiment tilbake til 60 eller 70-tallet, hvor forskerne ønsket å dokumentere om det var noen korrelasjoner til suksess med mennesker som er tålmodige nok til ikke å takke ja til kortsiktige belønninger, i bytte mot større belønninger som tar lengre tid. Okey, la meg forklare.

De inviterte barn i fire - femårsalderen inn i et møterom med ei hyggelig dame som tok dem imot. Èn etter èn, fikk de samme beskjed. ”Foran deg så ligger det en marshmallow som du kan spise når du vil, den er din. Jeg går ut av rommet og kommer tilbake igjen om 15 minutter og hvis du ikke har spist marshmallowen enda, så vil du få èn ekstra.” Altså, det damen forteller til disse smårollingene er at det er potensiale for 100% fortjeneste på bare 15 minutter. Ka-ching!

15 minutter er LENGE for et barn på 4 år

Møterommet blir filmet med skjult kamera og i det damen forlater rommet så merker man umiddelbart den interne kampen noen av disse ungene går igjennom. Flere av dem stuper rett inn i den deilige, hvite, sukker fylte klumpen og spiser den med engang, andre blir veldig rastløse og klarer ikke å sitte stille, mens noen er så gøyalt-utspekulerte at de plukker innmaten av denne godbiten og lar kantene være igjen i håp om at de ikke skal bli avslørt når damen kommer tilbake.

Det første eksperimentet ble utført på et hundretalls barn. Hvor mange tror du det var som klarte la være å spise dette godteriet i bytte mot èn til 15 minutter senere? Kun 15-20%.

Det i seg selv er ikke interessant, men 25 år senere så fikk de noen svar som vekket min interesse. Forskerne fulgte opp de samme barna og undersøkte hvordan livene deres hadde utfoldet seg.

Uten unntak og med stor margin, så viste resultatene fra undersøkelsen at de barna som klarte la være å spise marshmallowen de første 15 minuttene i bytte mot en større belønning, hadde gått på mer prestisjetunge skoler, fullført bedre utdannelser, hadde et større sosialt nettverk, bedre jobber, tjente mer penger og var mer lykkelig i sine forhold.

Jeg tror eksperimentet viser at de som klarer å si nei, mer enn de sier ja, i større grad får muligheten til å høste bedre resultater langsiktig. Noen ganger lurer jeg på om jeg hadde ventet eller spist den marshmallowen, hvis jeg var fire år gammel sittende i det rommet?

Marshmallowen kan fortelle oss noe om markedsføring

Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har diskutert markedsføringsplaner med folk som har en langsiktig strategi, men som ønsker kortsiktige resultater. Nakkehårene reiser seg mens jeg tenker på det. Nesten som at disse kidsa skulle forvente å få den ekstra marshmallowen selv om de spiste den første med èn gang. Det gir ikke mening. Absolutt ingen mening.

Markedsføring i dag krever en svært sofistikert tilnærming til hvordan man skaper relasjoner. Disse relasjonene krever at du er villig til å legge ned så mye mer energi, tid og ressurser enn det du får tilbake kortsiktig (hvis du vil ha langsiktige resultater). Relasjoner kan ikke kjøpes, relasjoner er ikke en kampanje og relasjoner er ikke kortsiktige. 

Software selskaper snakker om å tiltrekke brukere, vel teknisk sett er jo det riktig, men det de egentlig burde snakke om er å tiltrekke mennesker som får èn eller annen opplevelse ved å bruke et verktøy.

Advokatselskaper snakker om å løse problemer for klientene sine, istedenfor bør de snakke om hvordan de hjelper personer med å komme ut av kjipe situasjoner.

Konsulentselskaper snakker om hvor kompetente de selv er, men ingenting om hva kundene deres kan lære. 

Fellesnevneren her er at de fleste selskaper verken former eller skaper meningsfulle relasjoner med sine kunder, potensielle kunder og følgere - fordi det gir absolutt ingen kortsiktig resultater. Og de som sitter på pengesekken liker å se resultater. Nå.

Hva er du villig til å betale for at noen husker deg?

Noe jeg har tenkt på i det siste er hvordan selskaper ikke oppfører seg som folk. Altså, et selskap er egentlig bare en gjeng med folk som kan ett eller annet som de tilfeldigvis også tjener penger på. Men de er folk. Dette er den store grunnen til hvorfor så mange selskaper aldri klarer å skape en meningsfull merkevare, fordi de ikke snakker som folk. De snakker som noe annet. Det er for enkelt å spise marshmallowen og ”just go with the flow”. Men de selskapene som snakker som folk, til folk, de blir også husket. Noe jeg markedsmessig verdsetter høyere enn alt annet. Problemet oppstår når man skal prøve å forklare hvorfor man skal bli husket istedenfor å konvertere nok et lead på den jævla e-boka.

Det jeg aldri får et godt svar på, og som burde diskuteres i alle selskaper hvor markedsføring er i fokus, er; hva er du villig til å betale for at du blir husket? For hvis jeg kan få noen til å huske noe èn gang, så vil det skje noe positivt neste gang.

Så hva sier du, vil du spise Marshmallowen, nå?

Kanskje du også liker

disse historiene om Documarketing