Kontakt oss

Petter Bae Brandtzæg om Oppmerksomhetsøkonomien

Jonas Bariås
11.12.18 09:29

Vet du egentlig hvem konkurrentene dine er?

Svaret på dette er mest sannsynlig ja, men vi vil likevel utfordre deg på det. For vi er ikke overbevist om at du har sett hele bildet, etter å ha intervjuet Petter Bae Brandtzæg.

Brandtzæg har en mastergrad i psykologi, en doktorgrad i medier og kommunikasjon, er sjefsforsker i SINTEF og har i nærmere 20 år studert hvordan nye medier, teknologi og kunstig intelligens påvirker mennesker og samfunn. Vi ønsket først og fremst å snakke med han for å lære mer om psykologiske triggere på sosiale medier, og underveis i intervjuer presenterte han flere interessante poenger - blant annet om klikk-journalistikk.

- Mange medier har gått i en kynisk retning for å skaffe annonsepenger, noe som har vært avgjørende siden folk ikke kjøper fysiske aviser. Klikk har vært avgjørende for salg, og denne forretningsmodellen har ført til mer hodeløs, kynisk journalistikk, sier han i intervjuet. 

Hør episode 2 av podcastserien Documarketing i læreboka:

Økt annonsesalg, mindre tillit

Mitt første “møte” med Petter var gjennom en Dagsnytt 18-sending fra juli i 2017, hvor han var invitert for å snakke om nettopp klikk-journalistikk. Vår interesse for dette stammer fra en episode i podcasten Mediapuls, hvor daværende Trigger-sjef Preben Carlsen presenterte funnene i Tillitsundersøkelsen fra 2016. Undersøkelsen viste at folks tillit til mediehusene er rekordlav og at NRK utklasser konkurrentene sine.

Vår relativt åpenbare hypotese for dette ligger blant annet i at NRK er statsfinansiert, mens konkurrentene har måtte “selge sjelen sin” for å finansiere driften. Dette har medført at de har beveget seg lengre og lengre unna både kjernevirksomhet og samfunnsoppdrag, som igjen har medført at de har mistet mye tillit hos det norske folk.

En annen avgjørende faktor er at folk opplever at journalistikken ofte blir farget av journalistenes politiske ståsted, viser undersøkelsen.

Oppmerksomhet: Vår tids alfa og omega

Men kan dette trekkes inn mot markedsføring og sosiale medier? Ifølge Brandtzæg viser utviklingen på Facebook og andre sosiale medier, som domineres av sensasjonspregede budskap og click-baits, hva som er vår tids alfa og omega:

- Dette handler om at vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi. Facebook, Snapchat, Instagram og lignende er gratistjenester, så de er avhengig av oppmerksomhet for å kunne selge data videre. Alle sporene vi legger igjen brukes til å forbedre algoritmer, så de kan tjene penger på brukerne ved å selge annonser, sier han.

Derfor mener vi du burde spørre deg selv en gang til: Vet du hvem konkurrentene dine er? Selvsagt vet du hvem dine nærmeste konkurrenter er, men det er likevel viktig å forstå at du i utgangspunktet konkurrerer med alle, fordi alle kjemper om oppmerksomheten vår.

Vi eksponeres for flere hundre budskap hver eneste dag. Hva får deg til å stoppe og scrolle? I sammenheng med vårt arbeid med å få documarketing inn i læreboka, er det jo nettopp dét som er interessant, og poenget er såpass sterkt at jeg måtte be Adrian om en kommentar:

- Det her er det altfor få som tenker på og forstår; hva slags transaksjon det er å gi noen oppmerksomhet. Du kan kjøpe deg annonseplass, men det er umulig å kreve at noen følger med på annonsen din. Avbryter du filmen min, kan jeg se ned på mobilen. Er du på skjermen i pausen av en fotballkamp, kan jeg gå og hente meg noe å drikke i stedet. Fler må forstå at det å få skjermtid ikke automatisk medfører at jeg faktisk får med meg budskapet ditt.

Troll og The Nasty Effect

Underveis i snakken om oppmerksomhetsøkonomien beveget vi oss inn mot hva som må til for å skape troverdighet i sosiale medier. Ifølge Brandtzæg henger dette sammen med rekkevidde og feedback:  

- Det var lettere før, da mediehusene kunne kommunisere enveis. Nå leser du ikke en artikkel uforstyrret lenger. Tilhørende kommentarer, innlegg som folk deler og om disse er positivt eller negativt ladet påvirker hvordan du oppfatter artikkelens budskap. Det er dette som kalles for The Nasty Effect, sier han, og fortsetter: 

- Og det er her botene har effekt. De deler, retweeter, støtter og kommenterer innhold som legges ut for å skape troverdighet rundt noe. Dette påvirker igjen algoritmene, som styrer hvor mange budskapet når ut til og hvordan de tolker innholdet. Dette er jo grobunnen for trollfabrikkene, som blant annet opererte rundt det amerikanske presidentvalget i 2016.

Facebook har for øvrig anslått at trollfabrikkene i Russland nådde ut til nesten 130 millioner mennesker under valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton.

Podcastserien Documarketing i læreboka

Annenhver uke vil du få innblikk i hvordan vi jobber for å skrive vår egen fagbok. Klikk deg videre til Soundcloud for å lytte. 

Kanskje du også liker

disse historiene om Documarketing